Kristine forteller deg hvordan hun løste utfordringene med den første babymaten

De neste ukene gir vi deg svaret på hvordan ulike mammaer med ernæringsbakgrunn har løst utfordringene med den første babymaten. Hver uke møter du en ny mamma som deler hva som var viktig for dem ved introduksjon av fast føde, hvordan de gikk frem, hvilken mat de ga, hvordan en matdag kunne se ut for babyen og hvilke reaksjoner de møtte på sine valg fra omverdenen! Mammaene deler også sine 5 beste tips som er er gull verdt å ta med seg når du starter med fast føde.


Kristine forteller deg hvordan hun løste utfordringene med den første babymaten

Kristine Oddvin Andersen er 38 år, bor i Oslo med mann og ei lita jente på 20 måneder. Hun er utdannet innen kommunikasjon og grafisk design. Hun studerer til kostholdsveileder på TunMed ved siden av å jobbe som frilanse kommunikatør. Kristine har alltid vært interessert i mat, og har de siste årene fattet ekstra interesse for kostholdets betydning for helsa vår. Les mer på bloggen til Kristine her.

Hva var viktig for deg når barna dine skulle begynne med fast føde

Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av ernæring, så det var viktig for meg at lille skulle få så næringsrik mat som mulig. For meg betyr det at man må være litt ekstra bevisst fordi mye av maten som finnes i butikkene i dag er mindre næringsrik enn før.

Når det er sagt, så var det også veldig viktig å ikke gå på kompromiss med det som kanskje er viktigst av alt; matglede. Barnets første møte med mat er utrolig viktig sett fra et emosjonelt perspektiv. 
Mat skal man ha et forhold til resten av livet, fortrinnsvis et positivt et. Å få utforske smaker og konsistenser på egne premisser, i eget tempo, ut i fra sin egen lyst og nysgjerrighet tror jeg er med på å bidra til dette. 

Hvordan gikk du frem da du begynte med fast føde til barna

I utgangspunktet hadde jeg sett for meg at vi skulle fullamme til seks måneder. Jeg leste mye for og i mot, og konkluderte til slutt med at nøyaktig tidspunkt ikke nødvendigvis var det mest avgjørende. Jeg tror nok ikke at de satt og talte måneder i steinalderen heller. Hvorvidt man skal starte før eller etter seks måneder er et hett debattert tema om dagen, men jeg tror kanskje man gjør det vanskeligere enn det behøver å være.

Satt oppreist tidlig

Knøtta satt oppreist veldig tidlig, så det ble naturlig å ha henne med til måltider allerede fra ca 4 md alder. Hun var på det tidspunktet fullammet, men viste veldig interesse for mat, og hun fikk dermed leke litt med mat fra omtrent da. Jeg var klar over at interesse for mat ikke er ensbetydende med at barnet er klart for fast føde, så vi begrenset det til å slikke å sutte på biter uten at noe egentlig ble spist. 

Små smaksprøver fra 5 måneder

Da hun var drøye fem måneder, føltes det naturlig å starte så smått med noen ordentlige smaksprøver. Noen få teskjeer ble spist daglig den første måneden, frem til ca 7 md. Hun fikk selv holde skjea, men med noe hjelp fra oss. Vi fortsatte også å la henne utforske biter. Mengden mat økte veldig sakte i vårt tilfelle. Forstoppelse og andre fordøyelsesproblemer har vi heldigvis sluppet.

Fikk tenner sent

Hun fikk tenner sent, men trivdes best med biter hele veien. Jeg tror jeg kan telle på èn hånd de gangene hun har hostet/brukket seg, så dette funket helt fint for henne. Men det er viktig å lytte til barnets signaler, alle er ikke klare for biter like tidlig. Jeg har likevel stor tro på at det å få leke med biter fra tidlig av, er med på å trene opp motorikken i munnen. På den måten kan det by på færre problemer også senere.

Barnestyrt mattilvenning

Såkalt babystyrt tilvenning er i vinden nå, og jeg leste underveis en bok om dette. Denne måten å tilvenne mat på var noe som egentlig bare kom naturlig for oss, men det var likevel fint å lese litt om det og få bekreftet at det faktisk var ok. Det er jo ikke alt slikt som er innlysende når man er førstegangsmamma! 
Det skal legges til at vi ikke har vært supernøye verken på den ene eller den andre måten, og hun har blitt matet av oss også, hvis det har virket som et ønske fra hennes side. Noen ganger ønsker hun fortsatt det, i en alder av 20 måneder!

Vi legger da vekt på å være oppmerksomme på de signalene hun sender og følge hennes tempo, ikke vårt eget.

Hvilken mat ga du, hvordan kunne en mat-dag for babyen din se ut?

Min konklusjon var at hvilken type mat kanskje var vel så viktig for tidspunktet for innføring. Vi hadde fokus på lettfordøyelig og næringsrik mat. Det aller første hun fikk var bløtkokt økologisk eggeplomme. Vi testet også ut avokado og søtpotet. Samtidig fikk hun sutte på biter av ganske mye forskjellig for å utfordre og glede smaksløkene. Hun var tidlig glad i surt og salt. 

Det aller første hun fikk var bløtkokt økologisk eggeplomme.

Det tok ganske lang tid før vi prøvde å ha noe som helst rutine for mat og måltider. Hun satt gjerne med oss til noen av måltidene, men kunne også bli tilbudt mat utenom. Vi ammet fortsatt mange ganger i døgnet i mange måneder. Så matdagene kunne se ganske forskjellige ut. 

Babyen fikk det samme som resten av familien

Jeg hadde på forhånd sett for meg at jeg kunne lage opp en del retter og fryse ned, men det viste seg at vår knøtte er ganske så bestemt på hva hun vil ha når. Selv om en ting er pop på mandag er det ikke sikkert det er det på tirsdag. Så å lage opp mange porsjoner av en rett og ta opp det samme flere ganger i uka, funket ikke. 
Det var imidlertid heller ikke så aktuelt å stå og lage spesial-babymat til hvert måltid fra gang til gang, i tillegg til å lage mat til oss voksne. Dermed ble det til at hun ganske tidlig spiste mat som vi spiste, men med noen tilpasninger.

Matemner som ikke var så egnet, ble droppet, men vel så viktig var det å berike hennes porsjon med noen ekstra næringsrike ingredienser.

Ekstra eggeplomme, frosne terninger med kraft og marg, raspet frossen lever, raspet speket hjerte, ekstra upasteurisert, beitefora smør/ost og andre næringsrike godbiter ble som regel blandet i hennes mat (og blir det ennå i en alder av 1,5 år).

Møtte du noen reaksjoner på ditt valg fra omverdenen, hvordan løste du eventuelle negative reaksjoner?

Heldigvis, nei! Det kan nok hende at noen har tenkt sitt omkring det at vi ikke har gitt grøt med unntak av noen smoothiegrøtposer som nødløsning en sjelden gang. Har heller ikke har gitt særlig mye most babymat. Brødskiver har forsåvidt heller ikke vært dagligdags.

Men folk må få tenke akkurat de tankene de vil, sånn vil det være uansett. Negative reaksjoner har vi blitt spart for, familien har vært veldig støttende og blandet seg lite opp i våre valg. Det samme kan sies om vår fantastiske helsesøster, som bare har vært veldig åpen og støttende til de valgene vi har tatt.

Folk er nok NOE mer skeptiske til at vi fortsatt ammer, men det får også bli deres egen sak, tenker jeg. Vi gjør det som passer for oss!

Kristines 5 beste tips til deg som skal begynne med fast føde til babyen

1. Sett matglede først. Mat skal være noe positivt, spennende og hyggelig! Ha tillit til barnet. Ikke glem at det er en egen person med en egen kropp, egen matlyst og et behov for å sette egne grenser.

2. Ha tillit til barnets evne til å styre måltidet og vit at det kommuniserer med deg. Lytt til barnets signaler.

3. Ta gjerne imot tips og inspirasjon fra andre, men ikke sammenlign for mye. Det er så utrolig stor forskjell på hvordan barn møter mat. Noen liker biter, andre foretrekker mos lenge, noen spiser store porsjoner, andre små, og ikke minst er preferansene veldig forskjellige når det gjelder smak.

4. Tenk næringstett og rent. Minst mulig ferdigmat og halvfabrikata pga ugunstige tilsetningsstoffer og dårlige fettsyrer.  Skaff deg iallefall LITT kunnskap. Les deg gjerne opp på hvilken mat som er mest næringstett og hvilke stoffer som er ekstra viktig for barnet. (Det er dessverre ikke sikkert at verken hs eller lege har god innsikt i kosthold).

5. Ikke gjør det vanskeligere enn det behøver å være. Så lenge du har et litt bevisst forhold til at barn har små mager og at maten derfor bør være næringstett, så er det ikke så mye hokus pokus. Den lille kan godt spise det meste dere voksne spiser. Så fremt det er nogenlunde rent, hjemmelaget, bare berik det litt ekstra.

Lykke til!

Hilsen Kristine


Bloggen til Kristine finner du her.

About the Author Stine Pedersen Svarthe

Stine har en bachelorgrad i ernæring og elsker å finne enkle løsninger på hvordan man kan lage skikkelig digg hjemmelaget og næringsrik mat.

follow me on:

Leave a Comment:

Dine data, du er sjefen!

For å gjøre nettsiden vår så bra og nyttig som mulig, samler vi inn informasjon fra alle dere som besøker oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre brukeropplevelsen og ved passende anledninger for reklame i sosiale medier.

Din informasjon er trygg hos oss. Mer informasjon om informasjonskapsler og behandling av dine personopplysninger, finner du under vilkår for personvern og informasjonskapsler. Godtar du at vi henter inn statistikk og bruker informasjonskapsler?
Du kan alltid endre innstillingene dine ved å gå til innstillingene for informasjonskapsler nederst på siden.

Dine innstillinger for informasjonskapsler

Nødvendig for å kunne bevare nettsidens grunnleggende funksjoner, som å bestille time og lese våre artikler. De bidrar også til ivaretakelse av vår nettsides sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler. Disse informasjonskapslene gjør det mulig for oss å sende artikler og tips direkte til deg ved spesielle anledninger. Vi vil kun bruke denne funksjonen for å gi deg reklame i korte perioder. Ved å deaktivere disse informasjonskapslene kan det føre til at du ser annonser som ikke er like relevante for deg.

Bli trygg på å barnematen selv. Få Babymatguiden gratis her.