Må du gi kjøpegrøt for å dekke jernbehovet til babyen din?
Må jeg gi kjøpegrøt?

Må du gi kjøpegrøt for å dekke jernbehovet til babyen din?

Har du hørt at du gi kjøpegrøt for å dekke jernbehovet til babyen din? Det stemmer ikke, og det er en myte vi ønsker å komme til livs!

Myter om barnemat

Som vi nevner i boken «Bare Bra Barnemat – En komplett guide gjennom barnematjungelen» er det fortsatt en av de største mytene at du ikke klarer å dekke jernbehovet med hjemmelaget. Du finner et utdrag fra boken under.

Her i denne posten får du mange gode argumenter og perspektiver som et er viktig å ta med i betraktningen når du skal vurdere denne påstanden, og vit dette: du klarer å dekke jernbehovet til babyen din med hjemmelaget mat.

Bare Bra Barnemat En komplett guide gjennom barnematjungelen

#1 Myten om at du gi kjøpegrøt for å dekke jernbehovet

Det er en myte at man må bruke kjøpegrøt for å dekke jernbehovet. Dette er noe industrien har forledet oss til å tro. Det var ikke slik at alle barn hadde jernmangel før industrifremstilt barnegrøt ble en greie. Det kommer naturligvis an på hvilke andre råvarer man inkluderer i kosten, hvor mye man gir og ikke bare om man gir kjøpe-grøt eller ikke.

#2 Forskjellen på naturlig jern og syntetisk

Det er stor forskjell på hvordan jern som finnes i naturlige kilder tas opp vs. syntetisk tilsatt jern fra f eks kjøpegrøt. Dette argumentet hører vi hele tiden når vi snakker om kosttilskudd vs. råvarer (til voksne), og argumentet har samme gyldighet her. I råvarer finnes det for eksempel kjente og ukjente stimulerende faktorer som påvirker opptaket. Et eksempel er «kjøttfaktoren». Hvis du kombinerer rødt kjøtt, som er en jernkilde, med en vegetabilske jernkilde vil kjøttet gjøre at jernet fra den vegetabilske kilden tas bedre opp.

#3 Biotilgjengelighet

Det er også forskjell på hvor mye av jernet som faktisk er tilgjengelig for absorpsjon. Kjøpegrøt kan inneholde en relativt høy andel tilsatt jern, men det som er i pakken er ikke det samme som kroppen absorberer. Det kalles biotilgjengelighet.

Heme-jern fra animalske kilder taes opp bedre enn ikke-heme hern fra vegetabilske kilder, det er ca 15 – 35% vs 2 – 20%. Opptaket av ikke heme-jern kan bli bedre av bløtlegging og stimuleres av vitamin C og kjøttfaktoren, og hemmes av for eksempel kalsium (som er en av grunnen til at man ikke skal bruke kumelk i grøten i starten, for kumelk er rikt på kalsium).

#4 Forstoppelse og magevondt med kunstig jern

Både den høye mengden syntestisk jern og korn kan ofte føre til tregere mage og eventuelt forstoppelse hos mange barn. Det er naturlig med endret avføringsmønster ved innføring av fast føde, men med kjøpegrøt er sannsynligheten enda høyere for treg mage. Vi erfarer at mange barn sliter med treg mage! Hvis man lager grøten selv kan man gjøre den mer lettfordøyelig i tilberedningsprosessen og man unngår det syntetiske jernet.

#5 Mye A vitamin i kjøpegrøt

Kjøpegrøt bidrar med mye vitamin A, og det kan faktisk bli et problem. Helsedirektoratet skriver også at kjøpegrøt er en utfordring i sin advarsel om vitamin A til spedbarn. Det er nemlig relativt liten sannsynlighet for vitamin A forgiftning fra naturlig råvarer (med unntak av fra isbjørnlever), men det er større sannsynlighet for det med matvarer som tilsettes syntetisk vitamin A (som kjøpegrøt).

#6 Kjøpegrøt gir mindre variasjon

Det blir mindre variasjon i smaken med kjøpegrøt vs hjemmelaget grøt. Og vi vet stadig mer om hvor utrolig viktig det er å eksponeres barn for ulike smaker fra tidlig alder, nettopp for å forebygge kresenhet som mange opplever. Dette er faktisk spesielt viktig i den perioden der du starter med fast føde, for mellom 4 – 6 måneder åpner det seg et såkalt smaksvindu der barnet er mer mottakelig for nye smaker. Dette er gjengitt i retningslinjen for spedbarnsernæring som du ser utdrag fra nedenfor:

#7 Vrangforestillingen om at kjøpegrøten har «alt barnet trenger»

Kostholdet kan bli veldig ensidig fordi mange ser at kjøpegrøten inneholder «alt barnet trenger (tilsatte syntetiske næringsstoffer)» og dermed serverer dette både to og tre ganger om dagen. Det er uheldig, og skaper for lite variasjon.

#8 Kjøpegrøt er dyrt

Kjøpegrøt er mye dyrere enn en stor pakke havregryn som du helt fint kan lage grøt av fra starten, og tilsette fettkilder og frukt/bær som du kanskje allerede har hjemme selv, og som resten av familien også kan spise.

#9 Råvarer bidrar med viktige næringsstoffer

Grøt og korn er noe som står sterkt i matkulturen vår. Det er ikke det eneste barna kan få dekket næringsstoffbehovet og vokse på. Hva med langtidskokt kjøtt, eggeplomme, leverpostei, frø, kjerner, grønnsaker som brokkoli og quinoa? Dette er også rikt på jern.

#10 Ultraprosessert grøt

Det er ingen andre grupper i samfunnet vi anbefaler at spiser så mye ferdigprodukter og ultraprossesert mat. For det er det barnematproduktene som vi finner i tørr-vare hyllen i butikken er. Tvert imot anbefaler vi alle andre å spise mindre av disse produktene, og heller fokusere på å spise mer råvarer. Det er paradoksalt at vi anbefaler dette til barn som er i sin viktigste vekst fase og mest kritisk utviklingsfase.

#11 Det å lage grøten selv er enkelt

Vi syntes ikke helsesykepleiere, eller noen andre, skal gjøre vurderingen på om det er komplisert å lage hjemmelaget grøt. For det er ofte et argument man får høre. Det er du som må avgjøre hva du ønsker å bruke tiden din på, og om du syntes det er vanskelig. Alt nytt fremstår uansett vanskeligere enn når det har blitt en rutine. Det er som alt annet, noe som må læres, og vi gleder oss til å hjelpe deg på veien videre.

 

Du velger hva du vil gjøre, lage selv eller gi kjøpegrøt. Det trenger ikke være alt eller ingenting. De fleste gjør en kombinasjon av hjemmelaget og ferdigkjøpt. Men ikke la industrien eller noen andre få deg til å tro at du MÅ gi kjøpegrøt for å dekke jernbehovet og at et industrifremstilt produkt er den eneste løsningen, for du kan klare å dekke næringsstoffbehovet med næringsrike matvarer. 

 

Her kan du bestille boken vår.

 

Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.

Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.

 

Kilder

https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/a-vitamin-og-smabarn–blir-det-for-mye

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering

Monsen ER. Iron nutrition and absorption: dietary factors which impact iron bioavailability. J Am Diet Assoc. 1988 Jul;88(7):786-90. PMID: 3290310.

Davidsson L, Kastenmayer P, Szajewska H, Hurrell RF, Barclay D. Iron bioavailability in infants from an infant cereal fortified with ferric pyrophosphate or ferrous fumarate. The American Journal of Clinical Nutrition. 2000 Jun;71(6):1597-1602. DOI: 10.1093/ajcn/71.6.1597.

https://sml.snl.no/jern_-_ern%C3%A6ring

 

Om forfatteren Thea i Bare Bra Barnemat

Ernæringsrådgiver i Bare Bra Barnemat med mastergrad i human ernæring, og fagansvarlig i medlemsportalen vår Barnematfabrikken. Mamma til to gutter og opptatt av å hjelpe deg med å lage mat med næringsrike råvarer!

Legg igjen en kommentar:

Dine data, du er sjefen!

For å gjøre nettsiden vår så bra og nyttig som mulig, samler vi inn informasjon fra alle dere som besøker oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre brukeropplevelsen og ved passende anledninger for reklame i sosiale medier.

Din informasjon er trygg hos oss. Mer informasjon om informasjonskapsler og behandling av dine personopplysninger, finner du under vilkår for personvern og informasjonskapsler. Godtar du at vi henter inn statistikk og bruker informasjonskapsler?
Du kan alltid endre innstillingene dine ved å gå til innstillingene for informasjonskapsler nederst på siden.

Dine innstillinger for informasjonskapsler

Nødvendig for å kunne bevare nettsidens grunnleggende funksjoner, som å bestille time og lese våre artikler. De bidrar også til ivaretakelse av vår nettsides sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler. Disse informasjonskapslene gjør det mulig for oss å sende artikler og tips direkte til deg ved spesielle anledninger. Vi vil kun bruke denne funksjonen for å gi deg reklame i korte perioder. Ved å deaktivere disse informasjonskapslene kan det føre til at du ser annonser som ikke er like relevante for deg.