I går var det rådslag hos Helsedirektoratet hvor vi deltok og kom med innspill til revideringen av «Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring». Den nasjonale faglige retningslinjen inneholder anbefalinger for om mat og drikke til spedbarn.
Retningslinjen oppdateres
Det vi vet er at retningslinjen for spedbarnsernæring skal oppdateres fra å gjelde for 0-12 måneder som den gjør i dag, til å gjelde for barn mellom 0-2 år. Bare det er en stor endring. Vi er spente på hvilke innspill som blir med i revideringen. Det var mange interessante innspill igår og mange av de handlet om introduksjon av allergener til babyen. Det er et tema som har blitt diskutert mye i det siste.
Den nye retningslinjen blir lansert i 2026.
Våre innspill
Vi fikk 3 minutter til rådighet og valgte ut dette som våre innspill. Vi har også flere andre punkter som vi skal ettersende skriftlig til arbeidsgruppen.
1. Bløtlegging av korn til hjemmelaget grøt
Mange som lager grøt selv bruker havregryn eller havremel som er et næringsrikt korn. Å bløtlegge er anbefalt i minimum en time for å aktivere fytasen og gjøre jern mer tilgjengelig. Fytase er en enzym som naturlig finnes i kornet. Det kan gjøre viktige sporstoffer og mineraler som for eksempel jern mer tilgjengelig for kroppen. Men både havregryn og havremel er varmebehandlet i produksjonsprosessen, og fytasen er dermed ødelagt.
Vårt forslag: kan det være nyttig å anbefale å tilsette en skje annet fytaserikt korn i grøten under bløtleggingen? Dette bør være korn som ikke er varmebehandlet som for eksempel hvetemel eller rugmel. Vi tenker at dette kan være en enkel måte å sørge for at babyen tar opp mest mulig jern fra grøten.
Dette har vi også skrevet om i et eget innlegg som du finner her.
2. Barnestyrt mattilvenning (BLW) / Plukkemat fra start
Vi erfarer at mange av dere ønsker at barnet skal ta større del i måltidet og spise biter selv fra start. Dette gjelder tidligst fra 6 måneder, og når babyen din er fysiologisk moden for det.
Vårt forslag: Mer konkret informasjon til helsepersonell og foreldre om muligheten til, og hvordan du kan la barnet ditt spise selv. Vi får tilbakemelding på at foreldre ønsker å vite helt konkret hvilke matvarer man kan gi, hvilken størrelse bitene skal ha, samt hvordan man tilbereder det for at det skal være trygt å servere til babyen.
I tillegg ønsker vi å få inn at det er nyttig å la barnet utforske maten med hendene og ikke utelukkende bli matet.
Vi oppfordret også til å være tydeligere i kommunikasjonen rundt hvilke fysiologiske modenhetstegn som du skal se etter. Dette er tegn du skal se etter for å vurdere om babyen din er klar for fast føde. Det er noen tegn du kan forvente å se hos en baby på 4 måneder, og noen tegn som du ikke kan forvente å se før nærmere 6 måneder. Noen blir forvirret av disse og tror babyen må tikke av på alle modenhetstegnene før de kan gi smaksprøver på fast føde – men det er ikke alltid nødvendig.
Har du en liten baby som skal starte med fast føde? Den 10. – 16. mars arrangerer vi gratis babymatutfordring. Her lærer du hvordan du kommer i gang med fast føde til babyen din. Det er helt gratis og du melder deg på her.
