Har du hørt at du bør bløtlegge korn til grøt? Helsenorge.no skriver at det er lurt å bløtlegge både hele korn, gryn og mel som skal brukes til grøt i minimum 1 time. Dette er også et råd vi gjengir i våre grøtoppskrifter. Men her skal du få et enkelt tips som jkan gjøre jernet fra havre og hirse enda mer tilgjengelig.
Men først, hva er egentlig bløtlegging?
Å bløtlegge betyr rett å slett å legge mat i væske, oftest er det snakk om vann, men et annet eksempel er når man legger havregryn i melk over natten for å få kjøleskapsgrøt.
Og hvorfor skal man gjøre dette?
Kort fortalt gjør bløtlegging at kornet:
- Blir lettere å fordøye
- At flere næringsstoffer blir tilgjengelig for absorpsjon inn i kroppen
Begge deler er supert for de små babymagene. De skal venne seg til fast føde og trenger næringstett mat og spesielt mineralet jern som korn er en kilde til.
1. Kornet blir lettere å fordøye
Når man bløtlegger hele korn (og frø) starter man nedbrytningsprosessen som gjør kornet mer lettfordøyelig. Kornet tror det har kommet i jord og gjør seg klar for å spire og skallet sprekker opp. Korn og frø har nemlig fra naturens side harde skall som er tenkt å passere ufordøyd gjennom tarmkanalen til dyrene, slik at de kan komme hele ut på andre siden og spire på nye steder.
2. Flere næringsstoffer blir tilgjengelig for absorpsjon
Både korn, nøtter, frø og belgvekster inneholder naturlig et såkalt antinæringsstoff som heter fytinsyre. Dette stoffet binder seg til mineraler som for eksempel jern, kalsium, sink og magnesium som disse matvarene er gode kilder til. Resultatet av dette er at en mindre del av mineralene blir tilgjengelig for absorpsjon i kroppen.
Når man bløtlegger vil et enzym som kalles fytase, som også finnes naturlig i disse matvarene frigjøres. Dette enzymet bryter opp bindingen mellom fytinsyre og mineralene, og gjør at mineralene blir tilgjengelige for å bli absorbert fra tarmen og inn i kroppen.
Når vi vet hvor viktig jern er for små barn i vekst, er det nyttig å bløtlegge for å optimalisere jernopptaket.
Hirse og havre varmebehandles i produksjonsprosessen
Vi har vært i kontakt med flere leverandører av havreprodukter og de kan fortelle oss at alle havreprodukter i Norden og det aller meste i verden varmebehandles. Dette gjelder både gryn, steel cut og mel. Samtidig er det slik at enzymet fytase ødelegges ved varmebehandling.
Resultatet: Fytasen blir derfor ikke aktiv ved bløtlegging av mel, gryn/flak, som har vært varmebehandlet.
Produsentene av havreprodukter sier det er to gode grunner til at havren varmebehandles:
- I havre er det mer fett inn i andre kornprodukter og dette fettet harskner raskt hvis det ikke varmebehandles. Resultatet vil være at produktet smaker dårlig etter kort tid.
- Det er veldig vanskelig å få av det ytre havreskallet uten å bruke en dampprosess. Denne prosessen er «varmebehandlingen» som det refereres til. Dette tilsvarer ca en pastaurisering, ingen koking.
Vi har også vært i kontakt med to norske leverandører av hirseflak (Helios) og hirsemel (Det glutenfrie Verksted) og de sier at også deres produkter varmebehandles for å sikre bedre holdbarhet på produktene, og det er jo helt greit.
Men, dette kan altså bety at bløtlegging av havre og hirse som er varmebehandlet egentlig ikke hjelper på tilgjengeligheten av jern, som jo er grunnen til at man anbefaler det.
Hvordan kan vi da øke biotilgjengeligheten på jern? Her får du et konkret tips!
Det finnes andre kornsorter som både er rike på fytase og som ikke er varmebehandlet i produksjonprosessen. Dette er for eksempel helt vanlig mel som spelt eller rug som du kanskje allerede har hjemme. Det kan også være bokhvete for et glutenfritt alternativ.
Vi kan derfor tilsette en skje med dette melet til skålen med hirse eller havre og håpe på at fytasen fra spelt, rug eller bokhvete og håpe at det kan bidra til å frigjøre jern fra hirse eller havre for å altså få mest mulig av de viktige næringsstoffene ut av kornet.
Neste gang du skal lage grøt på hirse eller havre tar du en skål, en del havregryn eller hirse, to deler vann og 1 ts eller ss (avhengig av hvor stor porsjonen er) med speltmel, rugmel eller bokhvetemel. La det stå på kjøkkenbenken i minimum 1 time før du koker opp grøten.
Hvis du syntes både bløtlegging og å tilsette ekstra mel ble for komplisert – husk at du ikke må tilsette det. Havregrøt eller hirsegrøt er fortsatt nyttig og næringsrikt selv om du ikke gjør det – men her får du altså et forslag hvis du ønsker å gjøre et forsøk på å utnytte kornets næringsstoffer enda mer.
Her finner du oppskrift på hirsegrøt og her finner du oppskrift på næringsrik havregrøt som du kan servere babyen din.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Kilder
https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode/
Produsent og havreentusiast Johan Anstensrud i Den Sorte Havre
Helios, Axa, Møllerens, Manna, Urtekram, Holli mølle
Monica i Det Glutenfrie Verksted
