Tilbakemeldinger fra medlemmer i Barnematfabrikken og på sosiale medier forteller oss at mange foreldre kjenner seg maktesløse når det kommer til eksponeringen for mat med mye tilsatt sukker. Hvorfor bør vi begrense det? Her får du de gode saklige argumenter for å begrense sukker til barn!
Det blir for mange anldninger
Du kan kanskje kjenne deg igjen i besteforeldre som ønsker å være snille med barna og tilby is eller dessert, barnehagen som serverer sjokolade på tur og festligheter med søtsaker som står i kø gjennom året. Det er mange og stadig flere anledninger hvor søt mat er en naturlig del av feiringen. Det er ikke lenger kun lørdagene!
Mange steder er det hovedsakelig usunn mat som dominerer, og noen av de stedene som har sjokkert oss mest er på idrettsarrangementer for barn og på sykehus.
På en helt vanlig onsdag i januar fikk sønnen min utdelt en godtepose etter oppstart av fritidsaktiviteten han var med på. Det var helt unødvendig og ganske irriterende.
Det er også veldig vanlig at det hovedsakelig er usunn mat som dominerer i fornøyelsesparker. Noe mer forståelig, men allikevel altfor dårlig med tanke på hvor stor tilgang barn har på usunn og søt mat. Dette har vi tenkt til å engasjere oss ekstra i i år, og lage en egen familieparkguide med oversikt over parkenes matservering! Meld deg på her for å få tilsendt familieparkeguiden når den er klar.
Finn din balanse
Vi har tidvis fått høre at vi er altfor strenge. Her må alle finne ut av hvordan sin egen og familiens balanse skal være i forhold til søtsaker. Vi ønsker ikke å legge opp til en nulltoleranse, du bestemmer som sagt helt selv hvordan din families balanse skal se ut. Men vi ønsker å hjelpe deg som vil ha et bevisst forhold til det. Ikke minst ønsker vi å bidra til å endre matmiljøet som barna våre vokser opp i. For det er slitsomt å være den «kjipe» forelderen som «alltid» skal si nei – men som samtidig har kunnskapen om hva det fører til, og som vet at det er viktig å sette grenser for sukkerinntaket, også.
Visste du at disse matvarene inneholder tilsatt sukker? Det er lett å bli lurt!
De fleste vet at kjeks, kaker og godteri er kilder til tilsatt sukker. Men visste du at det også er ganske vanlig å tilsette sukker i både pålegg, frokostblandinger, poser med tørrmat, yoghurt og brød? Derfor er det smart å gjøre det til en vane å vende på produktene man kjøper og titte på innholdsfortegnelsen. Det som står først er det mest av, og deretter står ingrediensene i synkende rekkefølge.
Når du leser innholdsfortegnelser kan tilsatt sukker skjule seg under mange ulike navn: eksempelvis sukrose, dekstrose, maltodekstrin, fruktose, maltose, laktose, glukose, glukosesirup, rissirup, høyfruktosesirup, maissirup, rørsukker og fruktjuice konsentrat. Som du ser kan enkelte stoffer både finnes naturlig, men også tilsettes som en egen ingrediens for å gi enda søtere smak til matvaren (f eks melkesukker/laktose).
I næringsdeklarasjonen (under karbohydrater og hvorav sukkerarter) skilles det ikke mellom tilsatt sukker (f eks sukrose) og naturlig sukker (f eks laktose), så derfor må man se i innholdsfortegnelsen for å avsløre dette.
Husk at produkter «uten tilsatt sukker» ikke nødvendigvis er et bra alternativ til de minste barna. Da er det isteden tilsatt søtstoffer, og det anbefales ikke til barna under 3 år.
Hva sier de nasjonale kostrådene om sukker?
- Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags
- Unngå å gi små barn mat og drikke med tilsatt sukker
- Begrens inntaket av tilsatt sukker til mindre enn 10 E% (energiprosent) av det totale energiinntaket
Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i barnehagen er også ganske tydelig i sin anbefaling:
Fordelene (og viktigheten) av å begrense og unngå mat med mye tilsatt sukker:
- Sukker tilfører kroppen energi, altså kalorier, men ingen andre såkalte essensielle næringsstoffer. Det er spesielt viktig for barn og unge at de får i seg næringsrik og næringstett mat fordi de vokser, utvikler seg og er i mye aktivitet. Derfor bør ikke mat tilsatt mye sukker få for stor plass i kostholdet.
- Små barn har små mager og de har ikke plass til så mye mat, til tross for at behovet for vitaminer og mineraler er spesielt stort. Derfor vil mat tilsatt mye sukker fortrenge plassen til annen mer næringsrik mat.
- Vi trenger økt bevissthet rundt inntak av sukker ettersom over halvparten av barn og unge, og om lag 1 av 5 voksne, har et inntak av tilsatt sukker som er høyere enn anbefalt.
- Samtidig er det kun 22% av oss nordmenn som spiser anbefalt mengde bær, frukt og grønnsaker i følge «5 a day Europe 2021». Vi voksne kan være gode forbilder for barna våre og fokusere på det vi bør spise mer av! Et fargerikt utvalg av frukt og bær og grønnsaker i morsomme fasonger kan i mange tilfeller erstatte godteri for de minste barna. Vinn vinn!
- Vi bør begrense inntaket av ultraprosessert (UP) mat ettersom et høyt inntak av dette øker risikoen for vektøkning, overvekt, hjerte-kar sykdom og økt dødelighet. Det fikk vi vite på Norsk Selskap for Ernæringsvitenskap sitt seminar om UP mat (2021),. Sukker er kraftig bearbeidet og UP, og ofte også tilsatt i andre UP produkter.
- Et høyt inntak av sukker i seg selv øker risikoen for vektøkning, overvekt og fedme. Dette gir igjen økt risiko for type 2-diabetes, og noen former for kreft senere i livet. Allerede i barneårene har vi som foreldre den fantastiske muligheten det er å velge å begrense mat med mye sukker, og dermed legge et godt grunnlag som reduserer risikoen for livsstilssykdommer senere i livet.
- Det er også en sammenheng mellom inntak av tilsatt sukker og tannhelse. Hyppig inntak av mat og drikke med sukker øker risikoen for hull i tennene. Søte og sure drikker (som f eks juice) kan gi syreskader. Syreskader kan fører til ising i tennene, tannvevet kan bli svakere og bli mer utsatt for slitasje og karies.
- Har du fått høre; «han må jo få love til å kose seg litt.» Det er vi voksne som definerer og lærer barna hva kos der – det må ikke alltid involvere mat med mye sukker. Her har vi et ansvar vi må ta, og gå foran som et godt eksempel.
- Barn tar med seg de vanene du skaper for de når de er små, inn i voksenlivet. Forskning viser at barn som spiser mye søtt når de er små, får en preferanse for dette, og i større grad foretrekker søtsaker når de blir eldre.
- Barn har også en naturlig preferanse for den søte (fordi morsmelk inneholder mye laktose og smaker søtt). Dermed har ikke barnet det samme behovet for å bli eksponert for og lære seg å like denne smaken, om vi må gjøre med andre smaker, for eksempel bittert, som ofte dominerer i mange grønnsaker.
- Barn blir tidsnok eksponert for mat tilsatt sukker, så å introdusere dette tidlig i barneårene haster ikke.
- Kroppen må forbruke vitaminer og mineraler for å forbrenne sukker, så på den måten kan vi si at sukkeret stjeler næringsstoffer fra kroppen uten å tilføre noe nyttig selv.
- Tenk over porsjonsstørrelsen på det vi serverer av mat med mye sukker. En kroneis til et barn og en voksen utgjør en veldig stor forskjell i dagens totale energiinntak for de to. Man kan ikke nødvendigvis forvente at barnet skal være sultent til middag når det har spist en kroneis til lunsj…
- Til de som er skeptiske til å redusere på mat med tilsatt sukker kan du også snu på det og stille spørsmålet; hva er fordelene med den maten? Det er ulogisk at de som ønsker å gjøre de udiskutabelt beste valgene må stå for bevisbyrden.
- Som alt annet må vi voksne også sette grenser for sukkerinntaket til barna – tørr å si nei, og vit at du tar et viktig valg for barna dine <3
Heia deg, og den viktige jobben du gjør for å gi barna dine en god matstart! Husk at du gjør en fantastisk jobb, og ønsker det beste for barnet ditt <3
Her finner du oppskrift på vår superpopulære mangois, som er basert på naturlig søt frukt, helt uten tilsatt sukker. Lag opp mange is, og ha det tilgjengelig i frysern både hjemme og hos ivrige besteforeldre!
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Kilder
https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/mindre-sukker-til-hverdags/
https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/
https://frukt.no/artikler/5-a-day-europe-2021/
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen
Bok: «Smak! Hvorfor barn liker det de liker, og hva du kan gjøre med det», Frida Felicia Vennerød Diesen, 2021.
