Fete eller magre meieriprodukter? Bestem deg en gang for alle

Fete eller magre meieriprodukter? Bestem deg en gang for alle!

Ta deg tid til å lese denne og bestem deg en gang for alle.
⁣⁣⁣
Helsedirektoratet anbefaler magre meieriprodukter, men i ernæringsmiljøet stilles det spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for denne anbefalingen. Her er noen spørsmål som hjelper deg å ta en beslutning.

Hva byttes melkefettet ut med? ⁣⁣⁣

Veldig ofte byttes fettet ut med kunstige søtningsstoffer, sukker eller sukkerderivater, fiber og konsistensmidler. Altså fyllstoffer. Fett gir nemlig både smak og tekstur og en rundere munnfølelse, så når man tar det bort er man nødt til å erstatte det med noe for å gjøre produktet like smakfullt og apetittelig, men det er ikke nødvendigvis slik at stoffene man erstatter det med er så mye bedre. I tillegg betaler du like mye eller kanskje enda mer for mindre råvarer og mindre mat/energi.

Hva spiser du isteden?

Når vi spiser magre meieriprodukter istedet for de naturlig helfete meieriproduktene blir vi ikke like mette og må få den «tapte» energien fra annen mat.

Hva vi spiser mer av, avgjør i tillegg om anbefalingen om magre meieriprodukter gjelder i det hele tatt. Anbefalingen gjelder nemlig ikke når du spiser mer brødskiver, frukt eller frokostblanding istedet for melkefett. Fordi anbefalingen gjelder ikke når måltidet blir så magert at det gir deg mindre enn 25 energiprosent (E%) fra fett.

For eksempel: Et eple og en brødskive med mager leverpostei eller et måltid med mager yoghurt og frokostblanding.

Anbefalingen gjelder bare dersom du spiser mer planteoljer, margarin, nøtter eller fet fisk isteden for fettet fra meieriprodukter. Anbefalingen gjelder altså kun i visse tilfeller. De færreste er klar over det!

Likevel anbefaler Helsedirektoratet magre meieriprodukter som en generell regel fordi anbefalingen må være så enkel at alle forstår. En forenkling som skaper forvirring.⁣⁣

Hva gir best svar – forskning på melkefett eller forskning på mettet fett?⁣⁣⁣

Studier på melkefett alene viser at fete meieriprodukter er knyttet til lavere vekt, bedre metabolsk helse, mindre risiko for diabetes type 2 og mindre risiko for hjerte-karsykdom.

Likevel anbefaler Helsedirektoratet magre meieriprodukter fremfor fete. Hvordan kan det ha seg? Jo – anbefalingen baserer seg på forskning på mettet fett og tar ikke hensyn til forskning på melkefett.

Forskning på mettet fett viser at det «dårlige» kolesterolet senkes dersom det byttes ut med flerumettet fett. Denne forskningen skiller ikke på mettet fett fra f.eks pølse og mettet fett fra melk. Alt blir vurdert sammen.

De siste tiårene fikk menneskeheten plutselig en kraftig økning i hjerte-/karsykdom. Inntaket av mettet fett har imidlertid ikke endret seg nevneverdig. Kanskje bør vi stille mer kritiske spørsmål til de andre komponentene i vårt moderne kosthold.

Nylig har det blitt publisert en ny modell for å forklare hvordan kolesterolnivåene i kroppen påvirkes av mettet fett fra kosten.

Kolesterol fra maten fører som regel ikke til mer kolesterol i blodet, men det gjør mye mettet fett i kosten. Hvorfor det er slik, har vært et ubesvart spørsmål. Det er dette den nylig foreslåtte HADL-modellen fra norske forskere foreslår en forklaring på. Forskerne bak hypotesen mener den logiske forlengelsen kan være at kolesteroløkning skapt av mettet fett i kosten ikke nødvendigvis er farlig. Økningen er tvert imot et tegn på at kroppen fungerer som den skal.

Forskerne peker på at det finnes en undergruppe kolesterolpartikler som ikke er problematiske. Det er denne undergruppen som øker når en frisk person spiser mettet fett. Hos pasienter i risikosonen for hjerte/kar-sykdom er det en annen type kolesterolpartikler som hoper seg opp og ender opp i åreforkalkninger. Denne typen problematiske kolesterolpartikler er ikke koblet mot mettet fett fra kosten.

Naturlige råvarer eller ultraprosseserte produkter?

I tillegg mener vi at å spise mest mulig av råvarene slik de finnes i naturen, og at å velge minst mulig ultraprosseserte matvarer er gunstig for oss. Veldig mange av de magre meieriproduktene er nemlig kraftig bearbeidet for å fjerne det naturlig melkefettet og tilsatt andre mindre næringsrike fyllstoffer.

De minste barna trenger også mer næringstett mat og mer fett i kosten sammenlignet med de andre næringsstoffene.

Dermed faller det seg mer naturlig for oss å anbefale, og selv velge helfete meieriprodukter fremfor de prosseserte magre produktene.

 

Kort oppsummert: Om du velger magre eller fete meieriprodukter avhenger hva slags forskning du tror gir best svar, av måltidets sammensetning og hva du eventuelt spiser isteden. I tillegg bør man tenke på den totale mengden ultraprosseserte produkter.

 

Håper dette gav deg noen nyttige perspektiver for å ta en beslutning om hva du velger i din familie!

 

Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.

Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.

Klem fra Stine

Kilder

M. K. Zinöcker, K. Svendsen, S. N. Dankel, The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) model explains controversies over saturated fat, cholesterol, and cardiovascular disease risk, American Journal of Clinical Nutrition, januar 2021.

Om forfatteren Bare Bra Barnemat

Ernæringsekspertene i Bare Bra Barnemat hjelper deg med å bli trygg på å lage barnematen selv. Her finner du artikler, oppskrifter og faglige oppdateringer. Vil du ha mer? Du finner oss i Barnematfabrikken, Norges største online barnematportal for deg som vil lage barnematen selv.

Legg igjen en kommentar:

1 kommentar
Nina Verde sier 16. februar 2021

Det var godt å lese. Takk for opplysningen. Jeg var helt låst på magre melke- og andre produkter og mannen min nektet å spise det. Han ville ha full fett :-D! Han prøvde å indoktrinere meg på forskjellen mellom fett og fett. Haha. Til slutt skjønte jeg det – og siden spiser jeg sunt og godt.

Svare
Legg til ditt svar

Dine data, du er sjefen!

For å gjøre nettsiden vår så bra og nyttig som mulig, samler vi inn informasjon fra alle dere som besøker oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre brukeropplevelsen og ved passende anledninger for reklame i sosiale medier.

Din informasjon er trygg hos oss. Mer informasjon om informasjonskapsler og behandling av dine personopplysninger, finner du under vilkår for personvern og informasjonskapsler. Godtar du at vi henter inn statistikk og bruker informasjonskapsler?
Du kan alltid endre innstillingene dine ved å gå til innstillingene for informasjonskapsler nederst på siden.

Dine innstillinger for informasjonskapsler

Nødvendig for å kunne bevare nettsidens grunnleggende funksjoner, som å bestille time og lese våre artikler. De bidrar også til ivaretakelse av vår nettsides sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler. Disse informasjonskapslene gjør det mulig for oss å sende artikler og tips direkte til deg ved spesielle anledninger. Vi vil kun bruke denne funksjonen for å gi deg reklame i korte perioder. Ved å deaktivere disse informasjonskapslene kan det føre til at du ser annonser som ikke er like relevante for deg.