Yoghurt er en matvare vi nordmenn spiser mye av, og vi serverer det ofte til barna våre. Det har en frisk og syrlig smak og er enkelt å spise.
Prøv det sammen med granola, oppskrift finner du her. Til de minste barna kan du kjøre granolaen i blendern så den blir finmalt og kan serveres fra 10 mnd.
Det finnes flere ulike varianter: både naturell, smakssatt og søtet yoghurt, yoghurt tilsatt probiotiske bakterier, samt fettreduserte og fetere varianter som gresk og tyrkisk yoghurt.
Her skal vi gi deg en oversikt over de ulike typene og hvilke du bør velge til barna dine.
Hvordan lages yoghurt?
Det blir tradisjonelt fremstilt av kumelk med ulikt fettinnhold som homogeniseres (en prosess for å redusere størrelsen på fettpartiklene i melken for at den ikke skal skille seg) og pasteuriseres (en prosess for å varmebehandle melken for å gjøre den tryggere) før det syrnes med en spesiell kultur. Denne yoghurtkulturen inneholder to typer melkesyrebakterier: Streptococcus termofilus og Lactobacillus bulgaricus.
Syrningen av yoghurten foregår ved 40 – 45 grader i 3 – 7 timer til den oppnår riktig surhet (ca pH 4,2). Deretter blir produktet kjølt ned til ca 24 grader før det tappes og lagres ved under 4 grader. Bakteriene er levende ettersom syrningen skjer etter pasteuriseringen av melken.
De ulike typene
De naturelle alternativene er uten tilsatt smak og søtning. De kan være tilsatt fiber eller tørrmelkpulver for å gi en tykkere konsistens.
De fleste naturell yoghurtene er laget på helmelk med et naturlig fettinnhold på ca 3 – 4%. Dette tenker vi er fint, fordi vi ønsker mat som er mest mulig lik sin naturlige opprinnelse og minst mulig unødvendig bearbeidet. I tillegg viser forskning på melkefett at dette ikke er så skummelt som vi tidligere har trodd. Du kan lese mer om hva du skal velge av fete eller magre meieriprodukter i dette innlegget.
Yoghurt kan introduseres til barna fra de er 10 mnd. Da kan man spise ca 0,5 dl eller 2 – 3 ss daglig. Fra 12 mnd kan man spise ca 5 – 6 dl meieriprodukter daglig, hvorav yoghurt kan være en del av det.
Gode alternativer er
- Røros yoghurt naturell (økologisk)
- Tine naturell yoghurt
- Q meieriene naturell yoghurt
Gresk og tyrkisk yoghurt er litt tykkere og blir det fordi man siler av mer myse (et protein) som er den flytende væsken slik at den blir mer konsentrert og tykkere.
Gresk yoghurt inneholder gjerne mer protein, ca 6 – 8 g pr 100 g, og har et lavere fettinnhold enn tyrkisk yoghurt. Tyrkisk yoghurt kan ha opptil 10% fett.
Du kan gjerne gi barna gresk eller tyrkisk yoghurt- Det er næringstett og enklere å spise når konsistensen er tykkere.
Gode alternativer her er:
- Kolonihagen gresk-inspirert yoghurt (økologisk)
- Synnøve gresk yoghurt naturell 2%
- Synnøve gresk yoghurt naturell 10%
- Tine yoghurt gresk type (laget av norsk melk i Norge)
- Salakis grekisk naturell yoghurt
- Salakis turkisk naturell yoghurt
Et annet alternativ er kefir. Kefir er en unik syrnet melkevariant, basert på helmelk og syrnet med unike kefirkorn. Disse inneholder flere bakterietyper enn annen syrnet melk, og er også den eneste med gjær. Smaken på kefir er preget av stoffer som produseres av både melkesyrebakterier og gjær. Her vil også bakteriene fortsette å utvikle seg, og den er enda syrligere enn vanlig yoghurt på smak. Melken varmebehandles først ved høypasteurisering for å at enkelte av melkeproteinene (særlig myseproteinene) skal folde seg ut og festes til andre melkeproteiner. Dette gir melken en tykkere konsistens.
Tine sin økologiske kefir er et godt alternativ her, og du kan fint servere denne til barna fra 10 mnd. Både Stine og Thea har barn som elsker kefir!
-
Søtet og smakssatt yoghurt
Barn under 1 år bør begrense mengden at med tilsatt sukker. Dette er fordi de har små mager, er i rask vekst og primært trenger næringsrik og næringstett mat. De vil også ha en naturlig preferanse for det søte og trenger ikke å venne seg til denne smaken. Mange yoghurter som markedsføres mot barn har et sukkerinnhold mellom 2 – 10%, og vi anbefaler deg å begrense eller unngå disse og heller velge naturell variantene som nevnt over.
For barna får nemlig mye igjen for å vennes til den syrlige smaken som yoghurt naturell har. Frem til barnet er ca 1,5 år er de mer mottakelige for nye smaker, før de går inn i den såkalte neofobiske fasen der de naturlig blir mer kresne.
Videre sier anbefalingen at barn under 3 år ikke skal ha søtningsstoffer eller kunstig søtning. Vær oppmerksom på at mange produkter som merkes som «sukkerfri» eller «uten tilsatt sukker» ofte har tilsatt søtningsstoffer eller kunstig søtning. Sjekk innholdsfortegnelsen og unngå disse!
Mange yoghurter er tilsatt konsentrat fra frukt eller bær, og det finnes få eller ingen varianter som kun inneholder most frukt eller bær (og som også er uten sukker eller søtning). Konsentratene er kraftig varmebehandlet og det gjør at varmesensitive stoffer ødelegges og gjør de mye søtere.
Hvis du vil smakssette yoghurten kan du enkelt gjøre det selv ved å prøve en av disse tipsene:
- røre inn en most banan
- røre inn ferdigkjøpt usøtet eplemos (fra Helios f eks)
- kjøre ferske eller frossen frukt (f eks mango) i en blender med yoghurten
- gi frosne bær (f eks jordbær) et raskt oppkok (spesielt viktig hvis de er frosne og utenlandske) og vende det inn i yoghurten
Vi ønsker oss yoghurt med most frukt eller bær! Vet du om noen? Tips oss gjerne!
-
Fettreduserte og proteinrike yoghurter
Produkter som er fettredusert eller merket som «fettfri» er ofte kraftigere bearbeidet og tilsatt både søtningsstoffer og uheldige konsistensmidler. Fett bidrar nemlig med både konsistens og smak, og noe må erstatte fettet når det fjernes for at produktet fortsatt skal være appetittlige og smakelig. I dette innlegget har vi skrevet mer om disse konsistensmidlene og hvorfor det er lurt å begrense produkter med disse til de minste barna.
Barn har et lavere proteinbehov enn voksne, og får som regel dekket dette gjennom et variert kosthold. Både egg, belgvekster, fisk, skalldyr, kjøtt og meieriprodukter i sin opprinnelige form er gode proteinkilder. Små barn har derfor ikke behov for yoghurt eller meieriprodukter som er «ekstra rike på protein».
-
Yoghurt tilsatt probiotiske bakterier
Noen yoghurter er tilsatt probiotiske melkesyrebakterier, altså bakterier som naturlig hører hjemme i en sunn tarm. Eksempler på det er Biola og Activia. Den offisielle anbefalingen er at barn under 1 år anbefales å unngå disse produktene fordi vi ikke vet nok om effekten av å innta spesifikke bakteriestammer. Fra 1 – 3 år kan de få ca 1 porsjon av denne typen yoghurt daglig, men det anbefales at de begrenses frem til de er 3 år. Dette er av et føre-var prinsipp fordi barn er spesielt sårbare fordi tarmfloraen dannes når de er 2 – 3 år gamle.
De er også mulig å lage yoghurt selv – du finner oppskrift her.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Kilder
https://www.melk.no/Meierileksikon/Meieriprodukter/Yoghurt2/Yoghurt-med-probiotiske-bakterier
