I 2015 fødte jeg Madeleine, en nydelig liten baby som fikk all min kjærlighet, all min tid og fokus. Jeg ble brått 100% mamma og 0% kjæreste. Å få barn er utfordrende for de fleste forhold, og det var ikke noe annerledes for meg.
Jeg ante jo ikke hva jeg gikk til, det var både skummelt og fint på samme tid.
Babyen trengte og fikk all min oppmerksomhet og jeg flyttet fokuset til det som nå hadde blitt det viktigste i livet mitt. Denne lille personen som var helt avhengig av meg og som jeg ville gjøre alt for. Forholdet mitt føltes rett og slett mindre og mindre viktig for meg, jeg orket ikke legge inn en innsats for å gjøre noe som helst.
Jeg følte jeg hadde nok med alt annet
Pupp, bleieskift, lite søvn, klesvask, trilling, rydding, matlaging, våkennetter og ammeproblemer.
I tillegg hadde jeg bestemt meg for å være med å bygge opp Bare Bra Barnemat. Vi hadde bestemt oss for å hjelpe alle mammaer og pappaer som ville til å lage barnematen selv. Da måtte vi skape noe vi kunne leve av, sånn at vi kunne jobbe mot målet om at alle barn skal vokse opp på næringsrik mat, uten å bekymre oss for om det måned etter måned var nok penger på konto.
Jeg følte meg ensom og alene selv om vi var to
Jeg følte meg ensom i forholdet, og det er 10 ganger værre å føle seg ensom i et forhold enn å føle seg ensom alene. Har du noen gang følt deg ensom i et forhold, da vet du nok godt hva jeg snakker om. Når jeg ser tilbake på det i dag, ser jeg jo at jeg flyttet fokuset over på andre ting istedenfor å ta tak i utfordringene. Hvorfor synes jeg det var så vanskelig å snakke om følelser og det som var vanskelig?
Det ordner seg sikkert
Den enkle løsningen var å la det gå i den samme gamle tralten, da slapp jeg å ta stilling til det som føles vanskelig og vondt. Jeg unngikk hele tiden det som egentlig bare lå som en stille vulkan som når som helst kunne få utbrudd. Jeg husker at jeg var så utslitt at jeg bare gråt. Jeg var hormonell, jeg var lei og utrolig sliten. Men jeg tenkte bare, det ordner seg sikkert. Når man er i et forhold og har fått barn vil man så veldig at alt bare skal ordne seg.
Men jeg visste også at det nå er viktigere enn noen gang at jeg har det bra og er lykkelig. Valgene mine, tar jeg ikke bare for meg selv lenger, men for datteren min også. Hele livet handler om valg, og de valgene jeg tar for oss påvirker hvilken retning livene våre tar. Når en dør lukkes åpnes en annen.
Den tøffe avgjørelsen
Kommunikasjon kan virke enkelt, vi snakker jo sammen hver dag. Men det å blottlegge seg helt, være sårbare ovenfor hverandre, åpne seg 100%. Det krever mot. Du må være modig for å være mamma, og for å leve. Livet krever at vi er modige, hele tiden. Selv om jeg tror god kommunikasjon er utrolig viktig, og vi etter hvert snakket godt sammen holdt det ikke for oss.
Når Madeleine var 15 måneder var vi enige om å flytte fra hverandre.
Det kan virke som om livet rakner
Men det gjør ikke det, livet går videre. Det kommer nye muligheter.
Jeg har lært masse om meg selv, jeg har forandret meg. Jeg føler meg sterkere og tryggere på meg selv. Jeg er stolt av å være modig og tøff, en rollemodell for datteren min og kanskje også en inspirasjon for deg som kan føle på at livet er vanskelig til tider. For det er det, for oss alle.
Jeg er den viktigste personen i livet til datteren min, jeg er den hun ser til og lærer av hver eneste dag.
For meg føles det mange ganger ganske overveldende, det finnes jo ikke noe større ansvar enn å få barn. Jeg vet at jeg har stor betydning for hvordan hun utvikler seg og også for hvilke valg hun tar senere i livet. Matvaner, fysisk aktivitet, kommunikasjon med andre og alt annet som hører med i hverdagen. Jeg vet at jeg former mye av hennes identitet.
Derfor må jeg gå foran med et godt eksempel.
Jeg må ta de valgene som gjør at jeg har det bra. Jeg må velge å være lykkelig.
For meg var maten veien inn, til å bli mer bevisst på hvordan jeg vil leve, hvem jeg vil være og ikke minst hva slags rollemodell jeg er for datteren min.
Følg Bare Bra Barnemat på Facebook her eller på Instagram her.
Klem fra Stine
