Må babymaten være økologisk?
Økologisk

Må babymaten være økologisk? – Mitt korte svar til dette er JA

Her får du fem kjappe fakta om økomat

  1. Når du kjøper økologisk får du mat uten rester av sprøytemidler
  2. Du får mat med høyere produktkvalitet og uten matsminke
  3. Økologiske dyr lever under bedre forhold og har krav på utetid og dagslys
  4. Når du handler økologisk er du med på å bevare en rik og ren natur, en mer fruktbar jord og et større biologisk mangfold
  5. Økologisk produksjon tar vare på grunnvann og vassdrag

Se hva som skjer med denne svenske småbarnsfamilien etter to uker med bare økomat!

 

“Grenseverdiene for rester av plantevernmidler i barnemat er så lave at det i praksis ikke skal finnes rester av disse i frukt og grønnsaker som skal inngå i barnemat. Det er satt grenseverdier for innholdet av plantevernmiddelrester i næringsmidler for å sikre at restnivået ikke medfører fare for helseskade” matportalen.no

Det store bildet

Økologisk produsert mat påvirker hele økosystemet. Det er kanskje lett å kun ha fokus på sluttproduktet. Om økologisk gulrot er sunnere enn gulrot som er dyrket frem med bruk av sprøytemidler. Det er gjerne dette debattene stormer rundt.

Først og fremst vil jeg gjerne avskaffe ordet sunt i sin misvisende forstand. Fra nå av vil jeg at du skal se på mat som næringsrik eller ikke næringsrik, ikke sunn eller usunn. Også skal jeg vise deg at vi må lære oss å se på hele prosessen rundt produksjonen av mat, ikke bare sluttproduktet.

Visste du at det ble funnet sprøytemiddelsrester i 60 % av alle importerte gulrøtter i 2014? Og at det ble funnet 12 ulike sprøytemiddelrester i importerte jordbær fra Belgia?

En absurd verden

Er det ikke absurd, at mat som er produsert med bruk av sprøytemidler, hvor bonden må dekke til både kropp og ansikt er ansett som normalt? At man får krasse kommentarer og skråblikk fordi man ønsker å velge mat som er produsert på naturens premisser? At man blir sett på som “helt fanatisk” fordi man ønsker å bidra til noe bedre?

Du <3 bonden

Først og fremst må vi tenke på bonden vår. For det er jo vår bonde, din bonde. Som jobber fra morgen til kveld, hele året, for at du skal få mat på bordet. Når du kjøper økologisk mat slipper bonden din å bruke verneutstyr i åkern, samtidig slipper han å risikere å bli utsatt for en del ulike krefttyper. Og hva med jordbruksarbeiderne som jobber andre steder i verden? Hvor det ikke brukes verneutstyr når det sprøytes. Der er historien en helt annen, den er mye værre. Bananplantasjearbeidere som vasser i sprøytemidler, og en hel landsby med arbeidere som ikke lenger kan få barn fordi sprøytemidlene har gjort dem sterile.

Bondens perspektiv

Her skal du få et utdrag ev et intervju med økobonde, Tore Jardar Virgenes. Utdraget er hentet fra en artikkel om økologisk landbruk som ble postet i magasinet “Kostnytt”. Forfatteren her er Julia Schreiner Benito

Kutt ut sprøytemidlene når du overtar gården, pleide far å si.

Runar Johannessen døde i 2009, 72 år gammel. Han led av lymfekreft, men det var ikke direkte dødsårsak.

——-

Det suser i vind og vannspreder. Hanen galer. Grisene graver. Lågen sildrer mellom grønt. Tanken er brutal: at det som produseres i norske, frie rammer er sprøytet for å drepe.

Tore Jardars lærer i naturbruk mente at Roundup var så ufarlig at han kunne drikke det. Han endret mening først da sprøyte-beholderen han bar på ryggen var lekk og han fikk kjøttsår.

-Fatter brukte aldri maske. Han syntes det var forferdelig å sprøyte, men så ikke noe valg. Ingen salgskanaler tok unna for merverdien det har å drive økologisk. Når du slutter å sprøyte, må du jobbe mye mer. Du må være tilstede akkurat når det skjer på åkeren. Jeg husker en 17. mai vi tok oss fri på ettermiddagen. Akkurat da regnet det, og kornåkeren spiret. Vi skulle ha harvet for å få unna ugress, men når regnet kommer går det ikke.

-Kornet endte som dyrefor, sier Tore Jardar og sjekker værmeldingen for n`te gang.
Virgenes gård er blitt kollektiv. Julaften ingen hindring. Da kikker Michelle og Tore Jardar mot åkeren og ser familier på knærne for kål.
– Den står til desember.

– Alt er nytt for oss, vi går på noen smeller, men tror på det vi gjør. Gi oss fire-fem år til, så er vi der vi vil være.
Tore Jardar er forsiktig optimist på landbrukets vegne. Noe skjer, ser han, og det er typisk kunnskap fra kontinentet som får det til å skje.
-Drømmen er at andre bønder kommer hit og lærer for å kopiere oss. Jeg ble ledd av, det har snudd. For nå leverer vi.

Men:

-I landbruksmiljøet snakker en fortsatt ikke om kreft.

Artikkelen kan leses i sin helhet her

Deilig er jorden

Så må vi tenke på jorda vår. Din jord, dine barns jord. Når man lar vær å sprøyte bevarer man et mangfold av jordorganismer som hjelper til å omdanne organisk materiale til hummus. Dette gjør jorda fruktbar, det gjør jorda bedre til å holde på vann og på å binde karbon fra lufta. Det bidrar altså til å rense lufta du og barna dine puster i.

Bruk hodet, vi har bare en klode

Når bonden må sprøyte får du rester av kjemiske-syntetiske  sprøytemidler i grunnvannet ditt og i elven din. Biene forsvinner, og det er faktisk kjempe skummelt. Ingen bier, ingen mat, og biene forsvinner som en følge av sprøytemiddelbruk. Også andre insekter og fugler forsvinner fra landbruk hvor man bruker sprøytemidler.

Visste du at deilig friske jordbær som selges i boder langs veien og i norske butikker er sprøytet minst seks ganger før de kommer i kurven sin?

En svartmaling av situasjonen?

Du synes kanskje alt dette høres ganske skummelt ut? Det er jo ganske skummelt. Og det er sant. Det er som sagt viktig å se det store bildet når det gjelder matproduksjon. Ikke bare ha fokus på om en matvare i seg selv er bra eller ikke, det er for snevert.

Ville ikke myndighetene sagt i fra om “vanlig” dyrket mat var farlig?

Ville de ikke sørge for at dere ikke spiser noe som er skadelig for deg og barna dine? Det korte svaret på dette er nei, og her skal du få vite hvorfor. Mattilsynet opererer med noe som kalles grenseverdier. Grenseverdier for den mengden sprøytemiddelrester som er tillatt i maten som selges her i landet. Mattilsynet sier at maten innenfor grenseverdien av det gitte sprøytemiddelet er “helt trygg å spise”. Det høres jo fint og flott ut, men Mattilsynet utelater å gi oss noen fakta.

Mat eller økonomi?

En ting er sprøytemidlene som er lov og ikke lov å bruke i norsk landbruk. En annen ting er hva som importeres. I 2012 økte mattilsynet grenseverdiene for 22 sprøytemidler, 13 av disse er forbudt å bruke i Norsk matproduksjon. Dette gjelder altså sprøytemiddelrester i importert mat. Et eksempel på dette er at mattilsynet økte grenseverdien for glyfosfat 100 ganger for linser importert fra USA og Canada. Da kan man fortsette å importere mat, som tilsynelatende er “helt trygg å spise”, og mattilsynet har sitt på det tørre. Grenseverdiene økes slik at vi kan fortsette å importere mat. Plantene øker nemlig motstandsdyktigheten mot sprøytemidlene som brukes, og bonden må bruke større doser for å få samme effekt som før. Med den økte grenseverdien resulterer dette i høyere andel sprøytemiddelrester i matvarene du spiser.

Er sprøytemidler så farlig da?

Den dokumenterte effekten sprøytemidelene har på kroppen er rett og slett for dårlig. Når man tester sprøytemidlenes virkning i kroppen tester man en gitt dose, av ett middel, på mus eller rotter. Man ser på effekten av ett og ett stoff hver for seg og ikke på kombinasjonseffekten. Dette er også kjent som cocktaileffekten, og mye tyder på at en blanding av de ulike midlene er mye mer skadelig en ett og ett middel for seg selv. Og man har konkludert med at noen sprøytemidler kan være kreftfremkallende, noen er hormonforstyrrende og noen kan føre til fosterskader. Men dette er nok bare toppen av isfjellet.

Barn påvirkes lettere

Det er jo litt paradoksalt at mattilsynet på sin side sier at rester av sprøytemidler er helt trygt, mens det i barnemat skal unngås for å sikre at eventuelle sprøytemiddelrester ikke skal føre til helseskade hos barnet.

I barnematproduksjon er det strenge krav til rester av sprøytemidler. Det er jo litt paradoksalt at mattilsynet på sin side sier at rester av sprøytemidler er helt trygt, mens det i barnemat skal unngås for å sikre at eventuelle sprøytemiddelrester ikke skal føre til helseskade hos barnet. Barn har høyere inntak per kilo kroppsvekt og bør derfor få mat uten sprøytemiddelrester. Barna våre er mer følsomme for påvirkning av slike stoffer siden den lille kroppen vokser og utvikler seg hele tiden. Den beste måten du kan unngå at barnet ditt får i seg sprøytemiddelrester er å velge økologisk mat så langt det lar seg gjøre.

Hvor skal jeg begynne da?

Begynn med å kjøpe økologiske frukt og grønnsaker som er uten skall, de som spises som de er. Kjøp mest mulig økologisk frukt og grønt når du handler. Finn en god økologisk kaldpresset olivenolje som du kan bruke i babymaten. Finn økologiske havregryn og økologisk mel. Dette finnes i alle dagligvarebutikker. Så kan du utvide med kjøtt, ost og smør etter hvert.  Og kanskje du finner deg en bonde, et andelslandbruk eller en egen lokal butikk med bra økologisk utvalg etter hvert.

Begynn med litt, og øk etter hvert. Alle monner drar, og noe er bedre enn ingen ting!

Hva om du ikke finner økologisk? Det er jo ikke sånn at du skal unngå å spise grønnsaker fordi det ikke er økologisk, men begynn med det du finner og ta det derfra.

 

Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.

Følg oss daglig på Snapchat her.

Bare Bra Barnemat

 

 

 

 

Klem fra Veronika

Disse matvarene kan babyen din starte med!


Kilder:

Matportalen.no

Oikos. no

 

About the Author Veronika Bjørnstad

Veronika elsker gode råvarer og mat laget med kjærlighet. Hun ønsker at alle barn skal få den beste starten på livet med bra mat. Det viktig at å ha respekt for naturen og dyrene vi spiser. Derfor streber hun etter at vi skal bruke hele dyret og spise mest mulig sprøytefri mat!

follow me on:

Leave a Comment:

2 comments
Har du begynt å gi melk til babyen din? Her får du vite hvilke meieriprodukter du bør starte med og hvorfor says 8. June 2017

[…] Vi bruker selv Økologisk Røros Naturell Yoghurt, som er mild og frisk på smak. Lurer du på hvorfor du bør velge økologisk? Da kan du lese dette blogginnlegget. […]

Reply
Varierer du nok? Her er maten som dekker næringsbehovet til babyen din says 30. October 2017

[…] Korn inneholder antinæringsstoffer og vi anbefaler deg derfor alltid å bløtlegge korn før du lager grøt eller brød. Kornet blir enklere å fordøye når antinæringsstoffene i kornet blir brutt ned. Lag grøt eller brød av spelt, rug, bygg, havre eller emmer.  Velger du økologisk unngår du rester av sprøytemidler. Trenger du flere grunner til å velge økologisk til de minste? Les innlegget Må babymaten være økologisk?  […]

Reply
Add Your Reply

Dine data, du er sjefen!

For å gjøre nettsiden vår så bra og nyttig som mulig, samler vi inn informasjon fra alle dere som besøker oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre brukeropplevelsen og ved passende anledninger for reklame i sosiale medier.

Din informasjon er trygg hos oss. Mer informasjon om informasjonskapsler og behandling av dine personopplysninger, finner du under vilkår for personvern og informasjonskapsler. Godtar du at vi henter inn statistikk og bruker informasjonskapsler?
Du kan alltid endre innstillingene dine ved å gå til innstillingene for informasjonskapsler nederst på siden.

Dine innstillinger for informasjonskapsler

Nødvendig for å kunne bevare nettsidens grunnleggende funksjoner, som å bestille time og lese våre artikler. De bidrar også til ivaretakelse av vår nettsides sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler. Disse informasjonskapslene gjør det mulig for oss å sende artikler og tips direkte til deg ved spesielle anledninger. Vi vil kun bruke denne funksjonen for å gi deg reklame i korte perioder. Ved å deaktivere disse informasjonskapslene kan det føre til at du ser annonser som ikke er like relevante for deg.

Bli trygg på å barnematen selv. Få Babymatguiden gratis her.