Spiser barn for mye grøt og brød?

Spiser barn for mye grøt og brød? Kan det bli for mye korn?

Brød og grøt er grunnsteinen i norsk matkultur, spesielt når det gjelder barnemat. Vi er en skikkelig korn-nasjon, og gir grøt som den første babymaten, smører brødskiver til matpakka og turer, serverer brødmat til frokost, lunsjen i barnehagen, som tilbehør til middagsmaten og til kveldsmat.

Blir det nok variasjon? Og kan det bli for mye korn?

To skiver brød og 293 gram grøt – hver dag

En landomfattende undersøkelse av kostholdet til spedbarn og små barn (1, spedkost 3) viser at:
De aller fleste norske ettåringer får brød (98%). Det gjennomsnittlige inntaket hos de som spiser brød er to skiver daglig. De aller fleste norske ettåringer får grøt (97%). Det gjennomsnittlige inntaket hos de som får grøt er 293 gram daglig (mengden tilsvarer en boks med rømme).

For en liten barnekropp er to skiver brød og 293 gram grøt en betydelig del av det daglige energiinntaket. Dette er ikke helt uproblematisk ifølge en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

Barn får i seg for mye mykotoksiner fra brød og grøt

En rapport fra vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) viser at norske barn får i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom brødet og grøten som de spiser. Det er ingen fare for akutte helseskader, men langvarig inntak er bekymringsfullt (1).

Norske barn spiser mye kornprodukter i forhold til den lave kroppsvekten sin. Det gjør at de får i seg opp til 3,5 ganger så mye DON enn det som anses som trygt (TDI) (1). TDI står for tolerabelt daglig inntak og er den antatte grensen for hvor mye man kan spise hver dag uten hele livet uten å oppleve negative helseeffekter.

Er det så farlig da?

I følge Gunnar Eriksen, som er forsker ved Veterinærinstituttet, vil “selv små mengder av DON over tid påvirke tarmen og tarmbakteriesammensettingen. I tillegg kan det påvirke immunsystemet, og man får muligens kronisk betennelse.”

Over tid kan inntak av mykotoksinene som finnes i korn blant annet føre til nedsatt immunforsvar, redusert vekst og effekter på reproduksjon.

Bør du droppe brød og grøt?

Når vi skal vurdere hvor mye korn barn bør få må vi veie helsefordelene opp mot ulempene.

Korn er en kilde til mange viktige næringsstoffer, som for eksempel fiber, jern og b-vitaminer. Samtidig er korn en kilde til muggsoppgifter som kan være helseskadelige. Balansen mellom nytte og risiko er vanskelig å tallfeste og gi et klart fasitsvar på.

Men en gylden regel har vi – for mye av én matvare er sjelden bra. Både brød og grøt er måltider basert på korn, bare at de har ulik form. Frokostblandinger er ofte også kornbaserte. Dersom du gir kornprodukter flere ganger daglig kan det være lurt å bytte ut ett kornmåltid for å redusere inntaket av DON i tillegg til at du sikrer større variasjon i kosten.

En annen grunn for å begrense inntaket av korn er at DON kan påvirke den sårbare tarmfloraen hos små barn. Tarmfloraen etableres først ved 2-3 års alder og før den tid bør vi være forsiktige med å gi store mengder mat som kan forstyrre tarmfloraen.

Du trenger altså ikke å droppe korn, men det er lurt å ha et bevisst forhold til mengdene, og sørge for variasjon gjennom uken.

Flere rapporter viser at økologisk dyrket korn har lavere innhold av mykotoksiner
enn konvensjonelt dyrket korn (2). Å kjøpe økologisk korn er en enkel måte å redusere inntaket av DON på uten å måtte gi slipp på brødet eller grøten.

Barnehagene serverer også ofte mye brødmat. Kanskje du kan veksle på å servere en nærinsrik smoothie, matmuffins eller eggerett til frokost og kveldsmat?

For eksempel har disse enkle bananlappene med kun to ingredienser. Her finner du oppskrift på en deilig pasjonsfrukt smoothie med mettende avokado. Her finner du oppskrift på nyttige matmuffins.

Du kan også sette sammen en enkel «plukketallerken» av det du har i kjøleskapet: for eksempel litt avokado, paprika, agurk og en skinkebit. Eggerøre er også et kjapt, men mettende og næringsrikt måltid.

Veien videre

Nofima jobber med å redusere mengden DON i brødmat til små barn gjennom prosjektet Mycosafebread som antas å være ferdig i juni 2023 (3).

 

Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.

Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.

 

Kilder

(1) https://www.fhi.no/publ/2020/spedkost-32/

(2) Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Risk assessment of mycotoxins in cereal grain in Norway. 

(3) Nofima. MycoSafeBread – Innovative cereal processing methods to produce mycotoxin-safe bread.

https://www.fhi.no/publ/2020/spedkost-32/

https://www.med.uio.no/imb/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2024/overraskende-om-okologisk-korn.html

 

 

 

Om forfatteren Bare Bra Barnemat

Ernæringsekspertene i Bare Bra Barnemat hjelper deg med å bli trygg på å lage barnematen selv. Her finner du artikler, oppskrifter og faglige oppdateringer. Vil du ha mer? Du finner oss i Barnematfabrikken, Norges største online barnematportal for deg som vil lage barnematen selv.

Legg igjen en kommentar:

Dine data, du er sjefen!

For å gjøre nettsiden vår så bra og nyttig som mulig, samler vi inn informasjon fra alle dere som besøker oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre brukeropplevelsen og ved passende anledninger for reklame i sosiale medier.

Din informasjon er trygg hos oss. Mer informasjon om informasjonskapsler og behandling av dine personopplysninger, finner du under vilkår for personvern og informasjonskapsler. Godtar du at vi henter inn statistikk og bruker informasjonskapsler?
Du kan alltid endre innstillingene dine ved å gå til innstillingene for informasjonskapsler nederst på siden.

Dine innstillinger for informasjonskapsler

Nødvendig for å kunne bevare nettsidens grunnleggende funksjoner, som å bestille time og lese våre artikler. De bidrar også til ivaretakelse av vår nettsides sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler. Disse informasjonskapslene gjør det mulig for oss å sende artikler og tips direkte til deg ved spesielle anledninger. Vi vil kun bruke denne funksjonen for å gi deg reklame i korte perioder. Ved å deaktivere disse informasjonskapslene kan det føre til at du ser annonser som ikke er like relevante for deg.