Brød og grøt er grunnsteinen i norsk matkultur, spesielt når det gjelder barnemat. Vi er en skikkelig korn-nasjon, og gir grøt som den første babymaten, smører brødskiver til matpakka og turer, serverer brødmat til frokost, lunsjen i barnehagen, som tilbehør til middagsmaten og til kveldsmat.
Blir det nok variasjon? Og kan det bli for mye korn?
To skiver brød og 293 gram grøt – hver dag
En landomfattende undersøkelse av kostholdet til spedbarn og små barn (spedkost 3) viser at:
De aller fleste norske ettåringer får brød (98%). Det gjennomsnittlige inntaket hos de som spiser brød er to skiver daglig. De aller fleste norske ettåringer får grøt (97%). Det gjennomsnittlige inntaket hos de som får grøt er 293 gram daglig (mengden tilsvarer en boks med rømme).
For en liten barnekropp er to skiver brød og 293 gram grøt en betydelig del av det daglige energiinntaket. Dette er ikke helt uproblematisk ifølge en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).
Barn får i seg for mye mykotoksiner fra brød og grøt
En rapport fra vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) viser at norske barn får i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom brødet og grøten som de spiser. Det er ingen fare for akutte helseskader, men langvarig inntak er bekymringsfullt (1).
Norske barn spiser mye kornprodukter i forhold til den lave kroppsvekten sin. Det gjør at de får i seg opp til 3,5 ganger så mye DON enn det som anses som trygt (TDI) (1). TDI står for tolerabelt daglig inntak og er den antatte grensen for hvor mye man kan spise hver dag uten hele livet uten å oppleve negative helseeffekter.
Er det så farlig da?
I følge Gunnar Eriksen, som er forsker ved Veterinærinstituttet, vil “selv små mengder av DON over tid påvirke tarmen og tarmbakteriesammensettingen. I tillegg kan det påvirke immunsystemet, og man får muligens kronisk betennelse.”
Over tid kan inntak av mykotoksinene som finnes i korn blant annet føre til nedsatt immunforsvar, redusert vekst og effekter på reproduksjon.
Bør du droppe brød og grøt?
Når vi skal vurdere hvor mye korn barn bør få må vi veie helsefordelene opp mot ulempene.
Korn er en kilde til mange viktige næringsstoffer, som for eksempel fiber, jern og b-vitaminer. Samtidig er korn en kilde til muggsoppgifter som kan være helseskadelige. Balansen mellom nytte og risiko er vanskelig å tallfeste og gi et klart fasitsvar på.
Men en gylden regel har vi – for mye av én matvare er sjelden bra. Både brød og grøt er måltider basert på korn, bare at de har ulik form. Frokostblandinger er ofte også kornbaserte. Dersom du gir kornprodukter flere ganger daglig kan det være lurt å bytte ut ett kornmåltid for å redusere inntaket av DON i tillegg til at du sikrer større variasjon i kosten.
En annen grunn for å begrense inntaket av korn er at DON kan påvirke den sårbare tarmfloraen hos små barn. Tarmfloraen etableres først ved 2-3 års alder og før den tid bør vi være forsiktige med å gi store mengder mat som kan forstyrre tarmfloraen.
Du trenger altså ikke å droppe korn, men det er lurt å ha et bevisst forhold til mengdene, og sørge for variasjon gjennom uken.
Flere rapporter viser at økologisk dyrket korn har lavere innhold av mykotoksiner
enn konvensjonelt dyrket korn (1). Å kjøpe økologisk korn er en enkel måte å redusere inntaket av DON på uten å måtte gi slipp på brødet eller grøten.
Barnehagene serverer også ofte mye brødmat. Kanskje du kan veksle på å servere en nærinsrik smoothie, matmuffins eller eggerett til frokost og kveldsmat?
