Uavhengig av om du synes det er gøy å lage matpakke eller om du synes det er et skikkelig ork. Her får du svaret på hva du bør tenke på når du lager matpakke, og tipsene som hjelper deg å fylle matboksen.
Den norske matpakka er så mye mer enn tørre brødskiver med svett ost, det er kultur og tradisjon, og opphavet til matpakka startet allerede på 1920-tallet.
På 1920-tallet var det mange foreldre som hadde ikke råd til tilbudet om varm lunsj i skolen. Carl Schøitz, sjefen i skolehelsetjenesten fant ut at grovt brød med pålegg, melk, frukt og grønnsaker var en god erstatning til varmmåltidet som alle foreldre hadde råd til. Han mente også at varm mat ikke var næringsrikt nok, og Oslofrokosten skulle være rimeligere og i tillegg dekke næringsstoffbehovet.
Frokosten bestod av ½ liter nysilt melk, to skonrokker (skonrokk er en liten kavring) med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, eple, banan eller appelsin.
Frokosten var satt sammen ut fra den tids kunnskap om betydningen av hva som var næringsrik mat.
I dag har vi mer kunnskap, bedre økonomi og tilgjengelighet på helt andre og mange flere råvare. Vi vet mer om hva som er næringsrikt, hva vi bør spise mer av, hva vi bør spise mindre av, hva som kan forebygge mangler og livsstilsykdommer. Vi vet at et sunt kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, overvekt og fedme og ikke minst at det er viktig å få inn gode vaner allerede fra barna våre er små.
Variasjon er viktig for å utfordre barna til å smake på ulike smaker og konsistenser, like flere matvarer, og oppleve matglede. Det er større sannsynlighet for å dekke behovet for næringsstoffer hos barn som spiser variert. Det er også større sannsynlighet for at barnet ditt kommer til å like flere matvarer i voksen alder om du tilbyr de å smake mer i barndommen.
Fra barna er 6 – 18 mnd smaker de fleste med stor iver på det som blir servert. Dette bør vi utnytte og servere så mange ulike smaker, matvarer og konsistenser som mulig. Deretter kommer de fleste barna inn i det vi kaller for den neofobiske fasen. Dette skjer rundt 1,5 – 2 års alder. Da blir de naturlig mer skeptiske mot nye varer, men også mot det de tidligere har likt. Ikke alle opplever det, men vit at det er helt vanlig hvis barnet ditt plustelig blir mer skeptisk. Denne fasen kan vare i noen måneder eller år, og det som er viktig er at vi foreldre fortsetter å tilby barna mat som de ikke nødvendigvis spiser med en gang. For hvis vi ikke tilbyr og gir de sjansen til å smake, vil de hvertfall ikke spise det.
Et smart tips er å kombinere noe ukjent/noe de ikke liker så godt, med noe de liker godt. Legg det på en tallerken foran barnet og la barnet bestemme i hvilke rekkefølge det skal spise. Ikke press barnet til å spise, men oppfordre til å smake ved for eksempel å spise det samme selv. Snakk om farge, konsistens og for eksempel hvilken lyd denne matvaren lager fremfor å snakke om man «liker det eller ikke».
Det er også slik at barn kan spise annen mat i barnehagen enn hjemme, fordi de blir påvirket av det de andre barna spiser. Slik sett er barnehagen er fin arena for å prøve noe nytt.
Tenk også på at de vanene du gir barnet ditt og det du gir i matboksen i dag kan være hva de putter i matboksen til sine egne barn. Så når du lager gode matpakker i dag, påvirker du kanskje i generasjoner!
PS: hvis barnehagen går mye på tur og barnet skal bære sekken sin selv, er det smart med en lettere matboks i silikon!
Husk å tilpasse konsistensen og hvilke matvarer du bruker til barnets alder!
Grønnsaker: agurkskiver, gulrotstaver, paprikastrimler, delte cherrytomater, stangselleri, kålrot, brokkolibusker
Oppskåret frukt: eplebiter, appelsinbåter, kiwi, melon, banan (ha på skallet men skjær en liten stripe i skallet på langs så det er enkelt for de å skrelle)
Bær: blåbær, bringebær, jordbør, rips,solbær, bjørnebær
Egg: kokte egg, omelett, eggerøre (legg ved eller teip fast en skjegaffel på matboksen)
Nøtter: til eldre barn over 3 år hvis de er vant til å spise det
Brødskiver: med næringsrikt pålegg som avokado, leverpostei, makrell i tomat, kaviar, gulost, snøfrisk, pesto, hummus, kjøttpålegg av god kvalitet
Ostestaver
Karbonader eller fiskekaker: kjøpt av god kvalitet eller hjemmelaget fungerer!
Frukt- og grønnsaksmuffins med havre
Middagsrester kan også fungere (legg ved skje/gaffel)
Leter du etter mer inspirasjon? Her finner du matpakkeboka vår.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
https://www.frukt.no/artikler/skolemaltidets-historie/
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
Ernæringsekspertene i Bare Bra Barnemat hjelper deg med å bli trygg på å lage barnematen selv. Her finner du artikler, oppskrifter og faglige oppdateringer. Vil du ha mer? Du finner oss i Barnematfabrikken, Norges største online barnematportal for deg som vil lage barnematen selv.
Urtekjeks med nøtter – passer fra 12 måneder
Superenkle bananlapper med kun to ingredienser – passer fra 6 måneder
Matmuffins som er supert til matboksen – passer fra 6 måneder
Skinkeost og baconost inneholder røykaroma som blir forbudt