Uavhengig av om du synes det er gøy å lage matpakke eller om du synes det er et skikkelig ork. Her får du svaret på hva du bør tenke på når du lager matpakke, og tipsene som hjelper deg å fylle matboksen.
Den norske matpakka er så mye mer enn tørre brødskiver med svett ost, det er kultur og tradisjon, og opphavet til matpakka startet allerede på 1920-tallet.
Varm lunsj ikke næringsrik nok?
På 1920-tallet var det mange foreldre som hadde ikke råd til tilbudet om varm lunsj i skolen. Carl Schøitz, sjefen i skolehelsetjenesten fant ut at grovt brød med pålegg, melk, frukt og grønnsaker var en god erstatning til varmmåltidet som alle foreldre hadde råd til. Han mente også at varm mat ikke var næringsrikt nok, og Oslofrokosten skulle være rimeligere og i tillegg dekke næringsstoffbehovet.
Frokost i 1920
Frokosten bestod av ½ liter nysilt melk, to skonrokker (skonrokk er en liten kavring) med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, eple, banan eller appelsin.
Frokosten var satt sammen ut fra den tids kunnskap om betydningen av hva som var næringsrik mat.
Matpakka i dag
I dag har vi mer kunnskap, bedre økonomi og tilgjengelighet på helt andre og mange flere råvare. Vi vet mer om hva som er næringsrikt, hva vi bør spise mer av, hva vi bør spise mindre av, hva som kan forebygge mangler og livsstilsykdommer. Vi vet at et sunt kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, overvekt og fedme og ikke minst at det er viktig å få inn gode vaner allerede fra barna våre er små.
Variasjon er viktig
Variasjon er viktig for å utfordre barna til å smake på ulike smaker og konsistenser, like flere matvarer, og oppleve matglede. Det er større sannsynlighet for å dekke behovet for næringsstoffer hos barn som spiser variert. Det er også større sannsynlighet for at barnet ditt kommer til å like flere matvarer i voksen alder om du tilbyr de å smake mer i barndommen.
Den neofobiske fasen
Fra barna er 6 – 18 mnd smaker de fleste med stor iver på det som blir servert. Dette bør vi utnytte og servere så mange ulike smaker, matvarer og konsistenser som mulig. Deretter kommer de fleste barna inn i det vi kaller for den neofobiske fasen. Dette skjer rundt 1,5 – 2 års alder. Da blir de naturlig mer skeptiske mot nye varer, men også mot det de tidligere har likt. Ikke alle opplever det, men vit at det er helt vanlig hvis barnet ditt plustelig blir mer skeptisk. Denne fasen kan vare i noen måneder eller år, og det som er viktig er at vi foreldre fortsetter å tilby barna mat som de ikke nødvendigvis spiser med en gang. For hvis vi ikke tilbyr og gir de sjansen til å smake, vil de hvertfall ikke spise det.
Et smart tips er å kombinere noe ukjent/noe de ikke liker så godt, med noe de liker godt. Legg det på en tallerken foran barnet og la barnet bestemme i hvilke rekkefølge det skal spise. Ikkre press barnet til å spise, men oppfordre til å smake ved for eksempel å spise det samme selv. Snakk om farge, konsistens og for eksempel hvilken lyd denne matvaren lager fremfor å snakke om man «liker det eller ikke».
Det er også slik at barn kan spise annen mat i barnehagen enn hjemme, fordi de blir påvirket av det de andre barna spiser. Slik sett er barnehagen er fin arena for å prøve noe nytt.
Vaner som varer
Tenk også på at de vanene du gir barnet ditt og det du gir i matboksen i dag kan være hva de putter i matboksen til sine egne barn. Så når du lager gode matpakker i dag, påvirker du kanskje i generasjoner!
Hva bør du tenke på når du lager matpakke?
Ha i noe som barnet liker, og kanskje noe nytt.
Bruk farger – det er alltid fristende!
Legg alltid ved noe frukt, grønnsaker eller bær.
Bruk matvarer som holder seg i forhold til om barnet skal på tur og ikke har tilgang til kjøleskapet, eller om matpakken kan oppbevares i kjøleskap hele dagen.
Kjøp gjerne en matboks med flere rom for at ikke alt bare skal blandes sammen.
PS: hvis barnehagen går mye på tur og barnet skal bære sekken sin selv, er det smart med en lettere matboks i silikon!
Inspirasjon til matpakka
Husk å tilpasse konsistensen og hvilke matvarer du bruker til barnets alder!
Grønnsaker: agurkskiver, gulrotstaver, paprikastrimler, delte cherrytomater, stangselleri, kålrot, brokkolibusker
Oppskåret frukt: eplebiter, appelsinbåter, kiwi, melon, banan (ha på skallet men skjær en liten stripe i skallet på langs så det er enkelt for de å skrelle)
Bær: blåbær, bringebær, jordbør, rips,solbær, bjørnebær
Egg: kokte egg, omelett, eggerøre (legg ved eller teip fast en skjegaffel på matboksen)
Nøtter: til eldre barn over 3 år hvis de er vant til å spise det
Brødskiver: med næringsrikt pålegg som avokado, leverpostei, makrell i tomat, kaviar, gulost, snøfrisk, pesto, hummus, kjøttpålegg av god kvalitet
Ostestaver
Karbonader eller fiskekaker: kjøpt av god kvalitet eller hjemmelaget fungerer!
Bananlapper
Frukt- og grønnsaksmuffins med havre
Spinatmuffins
Avokadomuffins
Middagsrester kan også fungere (legg ved skje/gaffel)
Leter du etter mer inspirasjon? Vi har også en helt egen gratis matpakkeguide som du kan få en smakebit av her!
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Klem fra Stine
Kilder
https://www.frukt.no/artikler/skolemaltidets-historie/
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
