Matvarer du ikke bør gi til babyen din
Det er flere matvarer du ikke bør gi til babyen din. Det er noen matvarer som kan være skadelige for små barn, men fleste avhenger av mengde. Honning er det viktig at du ikke gir til babyen din før fylte ett år.
1. Honning
Har du hørt at barn under ett år ikke skal ha honning? Honning kan inneholde sporer som kan utvikles til bakterier i babyens tarm. Bakteriene produserer en gift som fører til den alvorlige sykdommen spedbarnsbotulisme. Hvis du spiser honning rundt barn under 1 år er det viktig å vaske hender for å unngå kryssforurensning.
2. Spinat, rødbeter, bladselleri og nesle
Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri og nesle er matvarer du ikke bør gi til babyen din. Disse matvarene inneholder store mengder nitrat. Nitrat finnes naturlig i alle planter, i varierende mengde. Nitrat omdannes til nitritt i kroppen og kan hemme transporten av oksygen. Små babykropper er spesielt utsatt fordi nitrat omdannes til nitritt som tas ekstremt raskt opp i blodet hos de små. Derfor er det lurt å vente med å gi store mengder av de grønnsakene som har de aller høyeste konsentrasjonene.
En smaksprøve i ny og ne går bra, så ikke fortvil om du allerede har gitt babyen din både spinat eller rødbeter. Det er nitrat i alle grønnsaker i varierende mengde men det er totalinntaket over tid som teller. Visste du forresten at du ikke bør varme opp spinat to ganger? Og at spinat danner mer nitritt jo lenger det varmes? Noe å ha i bakhodet hvis du skal bruke spinat i barnematen når babyen din blir større.
3. Rosiner
Det er mange som lurer på om rosiner er farlig og hvor mye som er trygt å gi. Til barn under 3 år bør du begrense rosininntaket til 50 gram i uken. Rosiner inneholder en muggsoppgift som kan være veldig skadelig for små kropper. Folkehelseinstituttet oppgir at tolerabelt daglig inntak for 1-2 åringer vil kunne overskrides ved å spise ca seks små esker (à 45 g) i uka. Da er det ikke tatt hensyn til andre matvarer som inneholder samme muggsoppgift og barn under 3 år bør derfor ha et begrenset rosininntak, ca 50 gram i uken. Det er viktig å huske på at det er det totale inntaket over en lengre periode som gir grunn til bekymring, ikke en neve rosiner nå og da.
4. Risprodukter
Ris inneholder arsen. Arsen finnes naturlig i miljøet vårt og kan tas opp av både planter og dyr. Risplanter er spesielt effektive i absorsjonsmetoden, noe som gjør at risprodukter ofte har høye mengder uorganisk arsen. Uorganisk arsen er giftig og kan være kreftfremkallende. Rismelk og riskaker er matvarer du ikke bør gi til babyen din.
Mattilsynet advarer mot rismelk og riskaker til barn under 6 år på grunn av et høyt innhold av arsen, men det kan være grunn til å begrense bruken av andre ris og risprodukter til små barn.
Babyen din får i seg mer mat i forhold til kroppsvekt enn det du gjør som voksen, noe som gjør at barnet ditt er ekstra utsatt for store mengder. Det finnes barnematprodukter basert på ris som (i følge produsentene) kan gis til babyen fra 4 måneder. Fra 2016 ble det satt grenseverdier for mengde uorganisk ris i produkter beregnet for barn. Det skal dermed være forholdsvis trygge verdier i barnemat. Lager du barnematen selv står du friere til å velge og variere ingrediensene.
Dette kan du gjøre for å redusere mengden uorganisk arsen når du koker ris
- skyll risen godt før koking
- bruk ekstra mye vann når du koker ris
- hell av overskuddsvannet etterpå
Få smakebit på Barnematboka
Her får du smakebiten på den nyeste e-boken Bare Bra Barnemat hjemmelaget mat til hele familien helt gratis.
5. Kanel. Bruker du riktig type?
Kanel inneholder kumarin, et stoff som finnes naturlig i kanel. Kumarin kan gi leverskade men er vanligvis ufarlig selv ved høye doser hvis leveren får tid til å reparere seg selv. I Norge selges det to typer kanel, ceylon og cassia. Ceylonkanelen inneholder mye mindre kumarin enn cassiakanelen. Kanel er i mange tilfeller ikke merket med kaneltype men den vanligste typen er cassia (den med mest kumarin). Hvis du bruker kanel i babymat, noe du fint kan gjøre, er det viktig å være obs på både mengde og type. Cassiakanel er en av matvarene du ikke bør gi babyen din, men velger du ceylonkanel er kumarininnholdet betydelig lavere. Bedre føre var enn etter snar, så hvis du ikke har kjøpt ceylonkanel enda finner du det i helsekost, utvalgte matbutikker eller på nett.
En ettåring bør ikke få i seg mer en 0,2 gram kanel daglig, med andre ord veldig lite. Til sammenligning bør ikke en voksen få i seg mer enn 1,4 gram (1/2 t-skje) kanel daglig før det anbefalte inntaket overskrides.
6. Melk til de minste
Melk og meieriprodukter er matvarer du ikke bør gi til babyen din. Barn under ett år bør ikke få kumelk å drikke fordi det inneholder veldig lite jern. Melk som drikke gjør barn raskt mette og barnet spiser dermed mindre av de andre potensielt jernrike matvarene som tilbys.
En undersøkelse fra 2009 viste at nesten 20% av alle 2 åringer hadde lav jernstatus. Du kan gi små mengder syrnede meieriprodukter som yoghurt, kefir, rømme og ost fra 10 måneder, opp til en 0,5 dl daglig. Melk å drikke kan du gi fra 1 år dersom du ønsker, men du bør begrense det, og maks 0,5 l per dag.
Ammer du eller ønsker du av andre grunner ikke å gi kumelk?
Ammer du fortsatt og ønsker det videre er det helt trygt og ikke minst bra for barnet ditt. Du må ikke gi kumelk for å dekke næringsbehovet fra 1 år. Grunnen til at vi ønsker å nevne dette er fordi vi får spørsmål og tilbakemeldinger fra dere om at mange blir anbefalt å gi kumelk fra 1 år, selv om de fortsatt ammer eller av andre grunner ikke ønsker å gi drikkemelk som kumelk fra 1 år. Vi bør ha i bakhodet at det kun er her i vesten vi drikker kumelk og at rundt 75% av verdens befolkning er laktoseintolerante.
Det er helt trygt å leve på et melkefritt kosthold, du kan lese mer om hvordan dekke behovet for kalsium når du ikke gir meieriprodukter her.
7. Kunstig søtning
Unngå kunstig søtning frem til barnet er 3 år. Vi vet ikke nok om effekten på den viktige tarmfloraen som etableres de første leveårene. Som et føre-var prinsipp anbefales ikke kunstig søtning til barn. Vi vil anbefale deg å unngå kunstig søtning så langt det lar seg gjøre også etter barnet er fylt 3 år.
Eksempler på produkter tilsatt kunstig søtning er lettyoghurt, vær generelt obs på produkter merket «uten tilsatt sukker» Saft uten sukker er også ofte tilsatt kunstig søtning.
Sukker og salt skal unngås til små barn.
Det frarådes å gi tilsatt sukker og produkter med tilsatt sukker til barn under 1 år. Vi anbefaler deg å vente så lenge du kan med tilsatt sukker ettersom små barn trenger næringstett mat. Tenk på hvordan du ønsker at dere skal ha det i familien og sett klare grenser for besteforeldre og andre rundt.
Det er enkelt å unngå salt når du lager barnematen selv, ta av litt før du eventuelt salter maten til resten av familien. Les mer om salt til baby her.
Unngå lever og begrens leverpostei
Her kan du lese de nyeste anbefalingene for lever og leverpostei til barn
Produkter tilsatt enkelte bakteriestammer som cultura og biola bør ikke gis før 1 år og begrenses frem til 3 år, les mer om probiotika til baby her
Usikker på om barnet ditt får i seg nok jern? Les mer om jern og hvordan du kan dekke jernbehovether.
Her kan du lese mer om anbefalt inntak vitamin D og omega 3 for barn
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg oss daglig på Instagram her.
Klem fra Stine
Kilder:
EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain (CONTAM); Scientific Opinion on possible health risks for infants and young children from the presence of nitrates in leafy vegetables. EFSA Journal2010;8(12):1935. [42 pp.]. doi:10.2903/j.efsa.2010.1935
http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/gronnsaker_frukt_og_bar/er_det_riktig_at_spinat_ikke_bor_varmes_opp_flere_ganger
http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/vaer_paapasselig_med_inntak_av_rosiner_til_smaa_barn
VKM (2016). Dietary exposure to inorganic arsenic in the Norwegian population. Assessment of the Panel on Contaminants of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM Report 2016: 11, ISBN: 978-82-8259-201-7, Oslo, Norway. Available online: www.vkm.no
Commission Regulation (EU) 2015/1006 of 25 June 2015 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels of inorganic arsenic in foodstuffs
VKM (2010). Risk assessment of coumarin intake in Norwegian population. VKM Report 2010: 09, ISBN 978-82-8259-005-1, Oslo, Norway. Available online: www.vkm.no
http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/Spedbarn/article5958.ece/BINARY/Anbefalinger%20for%20spedbarnsern%C3%A6ring%20-%20Helsedirektoratet%20(PDF)
